En mislykket USA-satsing ble «kronet» med kraftig valutasmell for Moods of Norway ifjor. Det norske klesmerket har et samlet underskudd før skatt på 46,4 millioner kroner de siste to årene, og har måttet gjennomføre en større omlegging. I toppåret 2011 fikk Moods et overskudd på nærmere 100 millioner kroner.
– Vi tok oss litt vann over hodet. Sommeren 2014 anerkjente vi lekkasjen i USA og at planen om 20 egne butikker der ikke var levedyktig. Vi åpnet tre butikker, men har måttet stenge to, sier Jan Egil Flo, daglig leder i Moods of Norway.
Nå vender den Stryn-baserte klesprodusenten blikket tilbake til Norge og kjøper opp alle butikkene til kleskjeden Brandstad. Begge kjedene har slitt den siste tiden. Hovedorganisasjonen Virkes årlige rapport om klesbransjen viser at både Moods og Brandstad var blant kjedene med mest tilbakegang ifjor.
– Minus og minus blir fort pluss. Nå gjelder det å ta tilbake kontrollen på det norske markedet, sier Flo, som sammen med Peder Børresen og Simen Staalnacke eier 27,7 prosent hver av selskapets aksjer.
Vonde år
Oppkjøpet av Brandstads 24 butikker er klesprodusentens første i Norge. Selskapet ønsker ikke å oppgi kjøpesummen.
Flo går inn som daglig leder og kjedene jobber for en samlokalisering av administrasjonen mot nyttår. Kundene vil ikke merke store endringer, bortsett fra at Moods-produktene vil gjøre et stort inntog i Brandstads butikker, som ikke har ført merket de siste tre årene.
– I 2017 og 2018 forventer vi en omsetning på rundt 350 millioner kroner og tilsammen 40 butikker. Nå kan vi drive mer lønnsomt og bli en betydelig aktør i markedet igjen, sier Flo.
I 2015 omsatte Moods of Norway for 245 millioner kroner, 59 millioner mindre enn året før, som vil si en nedgang på 19 prosent. Årsresultatet før skatt endte på minus 31,1 millioner kroner. Til tross for omstillinger og kutt i lønn og drift, ble resultatet oppspist av valutamarkedet, da store deler av varekjøpet er i utenlandsk valuta.
– Dette er vår største utfordring. Bare ifjor hadde vi et valutatap på 35 millioner kroner, sier Flo.
God timing
Herrekleskjeden Brandstad har frem til nå blitt eid av Katalysator as, som er bilfamiliene Møller og Schage Førdes investeringsselskap.
Brandstad omsatte for 146 millioner kroner, to prosent dårligere enn i 2014, ifølge Virkes rapport. Samtidig rykket konkurrenter som Boys of Europe, Zara, Urban og Volt frem.
– Vi har ikke vært fornøyd med resultatene den siste tiden og har måttet gjennomføre en omprofilering. Moods har tidligere vært en av våre største leverandører og traktormerket passer godt i butikkene våre. Timingen for å gå videre i Moods-regi er derfor god, sier Jon Håkon Pran, administrerende direktør i Katalysator.
Optimisme i bransjen
Direktør for mote og fritid i Virke, Bror Stende, tror Moods har gjort et sjakktrekk i og med at de eier hele verdikjeden fra produksjon til salg.
– Det har vist seg som en vellykket strategi for blant annet Varner-gruppen. Nå kan Moods få økt distribusjonen for sine merker, mens andre leverandører til Brandstad vil tape terreng, sier Stende.
I 2015 omsatte landets klesbutikker for i overkant av 32,3 milliarder kroner, en vekst på svake 1,6 prosent fra 2014. Samtidig tok de 28 største kleskjedene markedsandeler ifjor og leverte sterkere vekst enn markedet som helhet, med 3,2 prosent vekst fra året før, ifølge Virke.
– Middels- til høyprofilerte merker stiger en del, særlig i ledende butikker som Volt. Det er en viss optimisme i bransjen, selv om den største veksten er uteblitt. Med flere utsalgssteder for Moods har de nå gode sjanser for å ta nye markedsandeler, sier Stende.
Les også:
Salg av Ullevål er ran på høylys dag (DN+)
La 20 millioner i potten for å stoppe utbyggere (DN+)
Ekte BMW med ledning (DN+)
Krangler om festtelt på kokepunktet
Anbefalt av DNtv:
Hør siste episode av DNs podkast «Finansredaksjonen»:
Offshore-lønninger og Statoil-kritikk, bank-konkurranse og renten:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.