Dampen stiger rundt far og sønn mens termometeret nesten bikker 30 grader. Fra banen gjemt bak haugen ved tilhengeren skjærer motorhyl gjennom den hete luften.

– Jeg prøvde å få hoften lenger frem, rette opp overkroppen og opp med albuene i svingene.

Henrik Kristoffersen diskuterer oppglødd med faren. Det høres ut som en av de over 200 skidagene i året, men underlaget er nå sand, og det er langt til de nærmeste blå og røde slalåm­portene.

Snittpuls over 180

I alpelandsbyene var han konge sist vinter, i møtene med Marcel Hirscher og de andre. Bare de største slalåmsesongene til legender som Ingemar Stenmark og Alberto Tomba kunne måle seg. Men et par kilometer fra Oslo Lufthavn må han stille seg bak i køen, for den 26 år eldre faren.

– Du hører at jeg ikke er spesielt stor i kjeften nå. For jeg vet at det blir «payback» senere, sier Lars Kristoffersen og smiler.

Han spøker med at det i alle fall fortsatt er luft mellom dekk og sand over hoppene. En sterk underdrivelse, selvsagt.

Sønnen ser lettere kokt ut etter kjøret inne på crossbanen den siste halvtimen. Den matchende hjelmen og trøyen med påskriften «Fox» har falt, og han må innse at faren leder an inne på banen.

– Så lenge jeg får grepsstyrken tilbake så kan det bli morsomt, sier 22-åringen og ser bort på «fatter’n».

50 timer effektivt

Med snittpuls på 180–185 dunker det godt i løpet av en halvtime på banen. Det begynner å nærme seg de rundt 200 hjerteslagene han har per minutt i løpet av en slalåmomgang på vinteren.

– Det er utrolig mye mer trening enn folk tror. Når man ser utpå her, så er det ikke akkurat som å sitte på en motorsykkel på veien, sier Henrik Kristoffersen mens han etterfyller væske for at kroppens eget maskineri skal henge med.

50 timer effektiv kjøring loggførte han ifjor. Allerede før skiene var parkert var han på cross-sykkelen i påsken.

– Det er sykt god trening. Det er ingen som skal nekte meg dette, sier Kristoffersen mens han og faren kompletterer med forklaringer om tyngdeover­føring, svingteknikk og mental overføringsverdi.

Stilriktig bekledning gjelder også utenfor alpinbakken. Henrik går for en pistasjfarge, faren Lars går for hvitt og blått.
Stilriktig bekledning gjelder også utenfor alpinbakken. Henrik går for en pistasjfarge, faren Lars går for hvitt og blått. (Foto: DN)
Begynte som seksåring

Den grønne drakten forsvinner forbi gjennom luften. Med en liten forflytning av balansepunktet 20–30 meter lenger borte møter slalåmesset doseringen i venstresvingen mens sand­spruten står.

Fra han fikk sin første Husky boy med 50 kubikk og automatkløtsj til bursdagen som 6-åring, har dette vært hans andre lidenskap – og den er nesten like stor som skikjøringen.

Hjemme i familiens garasje står det fire sykler. Snart forventer Kristoffersen også å ha på plass én i det nye hjemmet i Salzburg for å måle seg mot Marcel Hirscher også utenfor skibakken i Østerrike.

– Crossen skal aldri gå på bekostning av annen trening. Det skal være tillegg, sier pappa Lars mens han tar frem en bensinkanne.

Han hadde selv sin førte cross-sykkel som 15-åring tidlig på åttitallet. Også da var det sommertrening for skikjøring. Denne kvelden kommer sønnen fra spenst og styrketrening med resten av landslaget. Sommermånedene er beinharde for alpinistene.

– Det som har gjort ham god på ski, må han bare fortsette med. Å luke bort ting som har gjort ham god, tror jeg ikke gjør ham bedre i alle fall, sier senior i familie­duoen som har vært mannen bak oppbyggingen av sønnen fra barneår og til verdensstjerne.

Hetebølgen har truffet området og med puls på 180–185 blir det hett i kjøredressen. Lars Kristoffersen til høyre i bildet.
Hetebølgen har truffet området og med puls på 180–185 blir det hett i kjøredressen. Lars Kristoffersen til høyre i bildet. (Foto: DN)
Nyskapende sving

Flere av Kristoffersens største utenlandske rivaler er ivrige på sykkelen. Tidligere legender kjørte også samme oppskrift. Men i Norge legger Kristoffersen merke til at det blitt færre som følger hans eksempel.

– På 80- og 90-tallet kjørte vi motocross i Molde, klatret og hoppet i fallskjerm, sier Finn Aamodt, Olympiatoppens hovedcoach for tekniske og taktiske idretter.

– Det er forskjellige ting som påvirker det å tørre og utfordre. Men da vi regnet det sammen i forhold til den generelle basistreningen som er helt essensiel for alpinister, som for eksempel kjernestyrke og vanlig «kjedelig» knebøy, så var det maks ti prosent av treningen. Det er ikke det som gjør deg god. En alpinist må være, og er, en «jack off all trades». Men det er med på å krydre det andre kjedelige arbeidet som man må legge ned, sier Aamodt.

Før trente han sønnen Kjetil André Aamodt til verdens­toppen, en karriere som varte i over 15 år. Han ser at sporvalg, hopp og kjørefølelse er bra trening, men peker på at dette først og fremst er motivasjon ved siden av den «kjedelige» treningen.

Han har med interesse sett hvordan Kristoffersen løftet slalåmsvingen til et nytt nivå i forhold til resten av verden sist vinter. Finstudering av teknikken har vist hvorfor han er så god.

– Analyser viser at han har en pumpeteknikk i slalåm. Han har vanvittig bra timing når han skyver fra i svingen. I visse hellinger, og dersom farten ikke er for høy, klarer han å sette fart i svingen – noe vi ikke trodde var mulig før, da man har tenkt å redusere farten så lite som mulig. Det er veldig interessant å se, sier Finn Aamodt til DN.

Han forteller at det ble oppdaget at dette var mulig for 20 år siden, men at det egentlig ikke er blitt utviklet særlig før nå.

Men neste år venter en ny utfordring. Regelendringer, som skal minske skader i sporten, gjør at det blir mer carving i skiene og større mulighet for skjærende svinger.

– Det blir et stort stykke arbeid, for dette må rett og slett tilpasses. Men de med best grunnteknikk tilpasser seg også lettest, sier Aamodt.

På vei inn på banen ruser far og sønn opp til en ny dyst over hoppene. Dempet prestisje ligger i luften, men tvekamp side om side blir det ikke.

– Det er best ikke å gjøre det offisielt. Da går det over stokk og stein, sier Lars Kristoffersen.
 

Les også: Slik trener eliteløpere

13 år i den russiske skole
Fant større pacemakerrisiko blant proffsyklister

 

Se DNtv:

Løpetrener Eystein Enoksen (71): - Sittende løping er ikke pent
Slik blir du en god løper. Den spreke og erfarne professoren ved Norges Idrettshøyskole gir det en rask innføring i god løpeteknikk.
01:28
Publisert:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.